Hvorfor er ferskvann viktig?

Vann er kilde til alt liv. Alle levende arter, enten det er bakterier, planter, sopp eller dyr, trenger vann for å leve. Mange arter i vann og er avhengige av en bestemt type pH eller temperatur i vannet, eller at vannet er stillestående eller renner med en bestemt hastighet. Forurensing eller oppdemming av en foss eller elv til vannkraft, vil derfor påvirke livet i vannet. I verste fall endrer det leveforholdene så mye at de som bor der utryddes. For oss mennesker kan det bety mindre mat, som laks og ørret, men det kan også bety dårligere tilgang på rent drikkevann.

Kan miste elvemuslingen

Elvemuslingen er et eksempel på en art som lever i norske elver, men som er utrydningstrua på grunn av blant annet vannkraftverk og forurensning. Elvemuslingen har helt spesielle evner til å rense vann. For å få i seg mat filtrerer den vannet, og plukker opp næring og partikler fra vannet før den spytter ut reint vann igjen. Kapasiteten er enorm og én eneste elvemusling kan rense hele 50 liter vann i døgnet!

Elvemuslingen er utryddet fra omtrent hele Europa og store deler av den nordlige halvkule. Intensiv perlejakt en gang i tiden, og i nyere tid moderne jordbruk og inngrep i elver og bekker, har gjort livet vanskelig for den lille muslingen. At den renser vannet nyter laksen og alle andre som lever rundt den godt av. Men nå blir bestanden av elvemusling stadig eldre (en elvemusling kan bli over 200 år!) fordi svært få unge elvemuslinger vokser opp.

Hva truer livet i vann?

Forurensing, arealinngrep i områdene som grenser opp til vann og i selve vannet, som skogbruk og vannkraft er de viktigste årsakene til at mange av artene som lever i vann har synkende bestander. Fremmede arter som ikke har naturlige fiender eller som tar med seg sykdom, truer også biologisk mangfold i vann.

Noen arter trues av flere faktorer. De norske lakse- og ørretstammene har slitt lenge på grunn av forsuring og vannkraft, og må nå i tillegg møte trusler fra oppdrettsindustrien i form av lakselus og rømt fisk.

I følge den norske rødlista er 160 arter i ferskvann kategorisert som trua. Fire av ti norske innsjøer, elver og fjorder har for dårlig miljøtilstand. Det betyr at de er fysisk påvirket av havner eller fordemninger, forurenset fra industri, veier eller landbruk eller av andre grunner har et mye lavere biologisk mangfold enn det som er naturlig.

Vannkraft uten hensyn til naturmangfold

Vannkraft gir oss mye fornybar energi og er en nødvendig del av en framtid uten fossil energi.

Utfordringen er å produsere energi uten at vi samtidig forsterker et annet miljøproblem.

Mange vannkraftverk driftes på en måte som tar for lite hensyn til artene som bor i elva eller fossen. Det har ført til at vannkraftutbygging er en trussel mot mange arter.

Endret vannstand og flyt

I mange vannkraftverk demmes vannet opp slik at man får stillestående vann i en nærmest kunstig innsjø på oppsiden av dammen og en oftest nærmest tørrlagt elv på nedsiden. Det er også vanlig at vannet fra en elv legges i rør lange strekninger. Vannkraftutbygging endrer med andre ord både vannstanden og måten vannet renner på.

Lavere vannstand fører blant annet til varmere vann på sommeren og risiko for bunnfrysing på vinteren. I små vassdrag skal det ikke store endringer til før temperaturen endrer seg slik at det blir for varmt på sommeren og kaldt på vinteren. Det er det mange arter som takler dårlig, som elvemuslingen, laksen og ørreten. I dag skrus mange vannkraftverk på og av i takt med prisene på el-markedet. Det er en helt annen måte å drifte kraftverkene på enn det noen kunne forutse den gang de ble bygget. Dette fører til raske og uforutsigbare endringer i vannstanden. Særlig når vannstanden plutselig synker kan både store og små fisk bli liggende igjen på det som blir tørrlagt bunn.

Når det blir mindre vann i elva påvirkes vannkvaliteten, og vannet som er igjen kan bli både mer grumsete og få endret pH. Endringene kan føre til at bunnen gror eller slammes igjen. Da blir det ulevelig for mange arter.

Demninger som sperrer ruter

Mange arter bruker ulike deler av et vassdrag i ulike faser i livsyklusen. Laks eller sjøørret gyter på strekninger med grus av en viss størrelse mens de små fiskene trekker opp i mindre sidevassdrag for å vokse til før de kommer tilbake til hovedvassdraget, før de foretar vandringen ut i havet for å vokse seg enda større. De må derfor kunne svømme både opp og ned i elva og elvas sidebekker, og trenger nok vann til å kunne forsere fosser og stryk. Demninger og andre hindringer som gjør det umulig for de å komme opp eller ned elven vil selvsagt være fatale for lakse- eller sjøørretstammen.

Det er flere arter som rammes hardt av hindringer på vandreruta, som ålen, som kommer svømmende helt fra Saragassohavet for å vokse seg stor i våre elver og innsjøer.
I tillegg blir det vanndekkede arealet mindre, som gir mindre områder å leve på for de artene som lever i elvas ulike soner.

Fremmede arter på feil sted

Fremmede arter er et problem ikke bare på land, men også i mange elver, bekker og innsjøer. Noen av de fremmede artene sprer sykdommer og parasitter. Signalkrepsen, for eksempel, som sprer krepsepest som truer den norske edelkrepsen. Andre fremmede arter utkonkurrerer og fortrenger de stedegne artene.

I ferskvann er et av de største problemene knyttet til at ulike fiskeslag er bevisst satt ut. Tradisjonen med å sette ut fisk i ferskvann er gammel, og selv om flere i dag er klar over problemene som fremmede arter kan bringe med seg, spres det fortsatt fisk til ulike deler av landet som mat- eller agnfisk eller gjennom dumping av akvariefisk. I saltvann er mange arter kommet fra fjerne verdensdeler via ballastvannet til skip, mens andre kan ha rømt fra oppdrettsanlegg. Kunnskap om historikk og utbredelse kan ofte være mangelfull for mange av artene, og behovet for økt kartlegging og overvåking er stort.

Hva kan du gjøre?

Har du lyst til å jobbe for  levende elver, innsjøer og fjorder? Engasjer deg i ditt lokale vannområde og si din mening om hvordan det bør stå til der du bor! Myndigheter skal legge til rette for at alle brukere av vann skal kunne medvirke i den lokale vannforvaltningen. Kravet er en del av EUs vanndirektiv. Frivillige organisasjoner som Sabima har en særstilling i denne sammenhengen, da vi blir sett på som representanter for allmennhetens interesser.

Sabima har et flerårig og godt samarbeid med Norsk Friluftsliv, Naturvernforbundet, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Turistforeningen og WWF-Norge i saker knyttet til norsk vannforvaltning. Hvis du vil engasjere deg for levende vann og vassdrag kan du enklest engasjere deg i en av disse foreningene lokalt.

Innspill til den lokale vannforvaltningen kan dreie seg om alt fra sikring av drikkevannskilder og badevann, muligheter for sportsfiske og padling, vern av arter eller et engasjement for at myrer og våtmarker ikke skal ødelegges.

Hva gjør Sabima?

Sabima jobber for at alle elver, bekker og innsjøer skal beholder eller oppnå god økologisk tilstand. Det gjør vi gjennom å jobbe for en helhetlig vannforvaltning, som ser til hele økosystemet, slik at en elv, en bekk eller en innsjø forvaltes som en enhet. Det er lite poeng i å jobbe for å bedre miljøtilstanden et sted uten å samtidig gjøre noe med miljøtilstanden lenger opp i elva eller bekken, for eksempel. Sabima sørger også for et tett og godt samarbeid med andre miljø- og friluftslivsorganisasjoner, som alle har en felles interesse i friske, velfungerende økosystemer i norske vassdrag og innsjøer.

Vil ha flere engasjerte!

Sabima jobber med å øke involveringen fra frivillige i arbeidet for bedre vannmiljø i Norge. Sammen med Norsk Friluftsliv, Naturvernforbundet, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Turistforeningen og WWF-Norge har vi ansatt to vannkoordinatorer som driver informasjonarbeid om forvaltningen av våre vassdrag, innsjøer og kystvann og gjør den mer tilgjengelig gjennom foredrag, nettsider og foredrag. Våre vannkoordinatorer reiser rundt til miljø- og vannengasjerte i hele landet og viser hvordan de kan delta i arbeidet for bedre vannmiljø.

Juridisk styrke til enkeltarter

Vi jobber også for å gi elvemuslingen økt juridisk styrke ved å få status som “prioritert art” gjennom naturmangfoldloven. Hvis den får det vil det måtte tas ekstra hensyn til alle vannforekomster elvemuslingen lever i. Det kan bety krav til vannkraftutbyggere om å la mye mer av elva være fri for inngrep eller påvirkning fra vannkraftverk.

Mer kunnskap om vann i Norge

Vi jobber også for at det skal bevilges mer penger over statsbudsjettet til vannforvaltning. Det er viktig at vi vet nok om vannene våre til at vi kan bygge og gjøre andre tiltak i vann med god kunnskap om hva som lever der og hvilke miljøforhold de avhenger av.

Vannkraft uten å ødelegge livet i vann

Vårt budskap til politikere er at fornybar energi ikke er bærekraftig om det fører til at vi utrydder arter for å produsere energien.

Vi mener det er et svært stort potensiale for miljøforbedringer i mange av vassdragene våre. Siden vi bygde de første vannkraftverkene har vi fått mye ny kunnskap om vannøkologi. Vi jobber for at gamle vannkraftverk skal gjennomgås og om nødvendig endres slik at de er driftes i tråd med ny kunnskap om dyre- og plantelivet rundt dem. For eksempel må vannkraftprodusentene sørge for at det er nok vann i elva til at villaksen kan leve og vokse opp der. Vi har fortsatt veldig mange vannkraftverk i Norge som produserer strøm ved å tørlegge elveleier og ødelegger alt liv i elva.

Sabima mener statens manglende innføring av miljøkrav for gamle vannkraftanlegg er i strid med EUs vanndirektiv. Derfor har vi vært med på å klage inn Norge for ESA, Efta-landenes overvåkningsorgan.

(Alle foto: Roger Brendhagen)